I dag har jeg motbevist alt som Ikeas monteringsanvisninger står for, nemlig at det må to menn til for å montere en Tromsø loftseng. Vel, man klarer finfint å gjøre det alene, til å med løfte den fra liggende til stående stilling (damer er flinke til å få ting opp)
MEN det er en ting som jeg og bare jeg klarer og det er å miste vesentlige deler som skal til for at det funker....
Urk, lete mer og heller rydde i klærne mine...
Tuesday, February 2, 2010
Monday, February 1, 2010
krig og fred og politikk og sånt
Jeg har nettopp sett Sex and the City episode 1 og 2 og må innrømme at Sarah Jessica Parker kler pels bedre enn meg. Ikke noe bombe liksom, den dama kler jo ALT.
Litt misunnelig kan man si, men når man vandrer rundt i fleece jakke, velurbukse og skittent bustete hår hele dagen, ja så kan man vel takke seg selv. Viljen er der, det bare skorter på innsatsen.
Sex og singeliv er egentlig en ganske fantastisk serie, jeg mener, jeg kan jo til nød pynte meg om jeg skal være sosial (det betyr ikke skole, foreldremøter, henting og bringing av unger og eller folk på besøk hjemme hos meg. For selvsagt har jeg INGENTING å ha på meg og et kleskapp somper i dag ligger like mye utovergulvet som inni de 16 skuffene, det enkle hengeskapet og det fine kjolestativet mitt.
Jeg har ikke bare en pels, men to, og jeg får ikke til å bruke den. Jeg har ørten par sko og går like vel ut i skjeve Uggs eller gamle slitte adidas sko. Han jeg visst at jeg skulle ende opp sånn her som 16 åring så hadde jeg nok dødd på flekken.
Er det alderen som gjør at man begynner å gi faen, så gruer jeg skikkelig for hva de neste 10 årene skal gjøre med meg.
Men hva skal man gjøre? Om jeg sender inn Anne for å rydde klærene for meg står jeg igjen med et truseskift, en sort bukse, sort t-skjorte og en hvit t-skjorte. Eller at hun dobler samlingen min (har skjedd noen ganger før det. Uansett så ser jeg lite sjanse for bedring i fremtiden. For hver ting jeg kaster kjøper jeg dobbelt opp nytt..
Nei man er håpløs..
I allefall når det kommer til klær, bikkjer og unger.. Men skal vel ikke klage.
Jeg er jo ingen blogger, men jeg vil også blogge litt om stjernetegn og sånt. Facinerende tema for ei som har studert psykologi og samfunnsvitenskap og er hellig overbevisst om at skjebne er bare tull og å sette forklaringer i livet til stjernene er latterlig... Og allikevel så leser jeg stjernetegn å ser at det stemmer bare såååååååå bra ALLTID!!
Vel, man kan jo like godt legge stjernetegn til på check lista når man sjekker menn, jeg mener det kravet er lettere å matche enn det meste..
Som en veldig fin fyr sa til meg nylig når jeg sa noe sånt som at alle menn kan lære litt av Edward Cullen når det kommer til hvordan man skal behandle en dame: Edward Cullen har jo superkrefter for faen..
Litt misunnelig kan man si, men når man vandrer rundt i fleece jakke, velurbukse og skittent bustete hår hele dagen, ja så kan man vel takke seg selv. Viljen er der, det bare skorter på innsatsen.
Sex og singeliv er egentlig en ganske fantastisk serie, jeg mener, jeg kan jo til nød pynte meg om jeg skal være sosial (det betyr ikke skole, foreldremøter, henting og bringing av unger og eller folk på besøk hjemme hos meg. For selvsagt har jeg INGENTING å ha på meg og et kleskapp somper i dag ligger like mye utovergulvet som inni de 16 skuffene, det enkle hengeskapet og det fine kjolestativet mitt.
Jeg har ikke bare en pels, men to, og jeg får ikke til å bruke den. Jeg har ørten par sko og går like vel ut i skjeve Uggs eller gamle slitte adidas sko. Han jeg visst at jeg skulle ende opp sånn her som 16 åring så hadde jeg nok dødd på flekken.
Er det alderen som gjør at man begynner å gi faen, så gruer jeg skikkelig for hva de neste 10 årene skal gjøre med meg.
Men hva skal man gjøre? Om jeg sender inn Anne for å rydde klærene for meg står jeg igjen med et truseskift, en sort bukse, sort t-skjorte og en hvit t-skjorte. Eller at hun dobler samlingen min (har skjedd noen ganger før det. Uansett så ser jeg lite sjanse for bedring i fremtiden. For hver ting jeg kaster kjøper jeg dobbelt opp nytt..
Nei man er håpløs..
I allefall når det kommer til klær, bikkjer og unger.. Men skal vel ikke klage.
Jeg er jo ingen blogger, men jeg vil også blogge litt om stjernetegn og sånt. Facinerende tema for ei som har studert psykologi og samfunnsvitenskap og er hellig overbevisst om at skjebne er bare tull og å sette forklaringer i livet til stjernene er latterlig... Og allikevel så leser jeg stjernetegn å ser at det stemmer bare såååååååå bra ALLTID!!
Vel, man kan jo like godt legge stjernetegn til på check lista når man sjekker menn, jeg mener det kravet er lettere å matche enn det meste..
Som en veldig fin fyr sa til meg nylig når jeg sa noe sånt som at alle menn kan lære litt av Edward Cullen når det kommer til hvordan man skal behandle en dame: Edward Cullen har jo superkrefter for faen..
Sunday, January 17, 2010
Etter stress og styr med barneselskap (og alt det innebærer) sitter jeg her og har lyst på hund. Kinesisk nakenhund MED pels vil jeg har (her kan man jo sannelig få i pose og sekk, allergivennlig pelsdyr som bjeffer høres jo ut som verdens beste ide.
Vel, om jeg mener det samme etter 14 dager med gærnebikkja til gamlingene er jo en annen sak.
Vel, om jeg mener det samme etter 14 dager med gærnebikkja til gamlingene er jo en annen sak.
Thursday, January 14, 2010
Jepps
Etter mange år så kan man se om man orker å blogge igjen.
Ikke det at jeg egentlig har så mye genialt å si, men Twitter funker dårlig for meg, Facebook er sååå 2009 og Msn døde vissst for noen år siden..
Vel vel, life goes on, i allefall livet mitt, selv om man i perioder ønsker seg både pauseknapper og spole knapp osv.
Sånn som nå, skulle gjerne ha spølt en time fremover, til unger er lagt og freden har senket seg.. Eller til lørdag kveld, når barneselskapet er ferdig, eller kanskje til Juni, når eksamene er ferdige.
Vel, man må vel bare leve videre.. Etter klokka, sånn som den skal gå..
Ikke det at jeg egentlig har så mye genialt å si, men Twitter funker dårlig for meg, Facebook er sååå 2009 og Msn døde vissst for noen år siden..
Vel vel, life goes on, i allefall livet mitt, selv om man i perioder ønsker seg både pauseknapper og spole knapp osv.
Sånn som nå, skulle gjerne ha spølt en time fremover, til unger er lagt og freden har senket seg.. Eller til lørdag kveld, når barneselskapet er ferdig, eller kanskje til Juni, når eksamene er ferdige.
Vel, man må vel bare leve videre.. Etter klokka, sånn som den skal gå..
Subscribe to:
Posts (Atom)
